Lipødem

For å kunne sette opp en behandlingsplan, må behandler og pasient bli enig om hva som virkelig plager pasienten og dermed hvilket mål man har. Er det smerte og andre symptomer i bløtdelsvevet? Er det stor psykisk sårbarhet som kan skape større smerteopplevelse? Er det mangel på å akseptere eget kroppsbilde? Er det overvekt og utallige diettforsøk? Er det mangel på fysisk aktivitet, spesielt der hvor overvekt har kommet i tillegg?

En viktig endring i den nye konsensus er synspunktet at lymfødem kun i sjeldne tilfeller forekommer hos lipødem-pasienter. Mange lipødem-pasienter opplever smertelindring ved regelmessig manuell lymfedrenasje hos fysioterapeut tilskrives andre årsaker enn at væske blir forflyttet.

Den nye Europeiske konsensus om terapeutisk tilnærming ved lipødem nevner følgende områder i et behandlingsoppsett:

• Bevegelsesterapi
• Kompresjonsbehandling
• Psykososial behandling
• Vektkontroll
• Fettsuging
• Self management

Bevegelsesterapi

Regelmessig fysisk aktivitet fører til bedret blodsirkulasjon og dermed mindre betennelsesreaksjon i fettvevet. Viktigheten av fysisk aktivitet kan ikke overvurderes og pasienten kan ha behov for veiledning i egnet trening. Fysioterapeuten kan hjelpe med valg av aktivitet, oppsett av realistiske mål og forsiktig økning av målsetting. Bassengtrening er en treningsform som kombinerer fordelene av fysisk aktivitet og kompresjon.

Kompresjonsbehandling

Kompresjon har, og fortsatt er, en viktig del av behandling av lipødem. Mens man tidligere antok at kompresjon var ødembehandling, er begrunnelse for bruk av kompresjon i dag den betennelses-dempende effekten i underhudsvevet. Det er mye som taler for at aktive bevegelser sammen med kompresjon kan forsterke denne effekten. Av denne grunn blir bassengtrening ansett som spesielt gunstig ved lipødem. Kompresjonsbehandling er også viktig som for- og etter-behandling ved en operasjon med fettsuging.

Psykososial behandling

Som tidligere nevnt er lipødem ikke en mental sykdom. Men mentale problemer og smerteopplevelser har en sammenheng. Hva disse problemer består av, kan være meget forskjellig, men enkelte faktorer synes å gå igjen hos mange lipødem-pasienter. Ideelt sett burde lipødem-pasienten derfor screenes eller undersøkes også på mental helse, så man kan fange opp behov for spesfikk psykoterapi.

Mange lipødem-pasienter kan ha utbytte av aktiviteter som mindfullness og yoga og få bedre mental kontroll over smerten. Kontakt med andre lipødem-pasienter i selvhjelpsgrupper bidrar gjerne positivt. Også økt kunnskap om lipødem og nyere smerte-teori kan bidra til å håndtere lipødem-plagene bedre. Det er for mange pasienter av stor betydning å møte helsepersonell som evner å utvise empati med pasientens plager.

Vektkontroll

Mange pasienter med lipødem er i tillegg overvektige og ofte er det fedmen som forverres, og dermed lipødemet. For å få kontroll over lipødemet må både pasient og fysioterapeut tørre å anerkjenne at fedme er tilstede. For moderat overvektige pasienter er vektreduksjon likevel ikke første mål, fokus bør være på en sunn livsstil.

For mer alvorlig overvekt, (BMI over 35-40) er slankeoperasjon anbefalt. Men BMI hos lipødem-pasienter, hvor mye av fettet er lagret i bena, kan være misvisende og ved en BMI mellom 35-40 bør en se på forholdet mellom midjemål og høyde (WtHR: waist-to-height ratio eller på norsk: midjeomkrets delt på høyden). Pasienter med lipødem og en WtHR mindre enn 0,5 (midjeomkrets mindre enn halvparten enn kroppshøyden) har sannsynligvis lav metabolsk risiko og slankeoperasjon er mindre nødvendig.

(BMI= Body Mass Index, en formel som viser forholdet mellom vekt og høyden).

Self management

Self management handler om å ta plass i førersetet når det handler om sin egen sykdom, både fysisk og psykisk. Da trengs det kunnskap og muligens innarbeidelse av nye livsstilsvaner. Det er viktig med realistiske mål og en dose raushet når en ikke til enhver tid er på rett vei.